Den harmoniske 5-åringen

"5-åringen, en harmonisk alder." kan man lese f.eks. på mammanett. "Fredfull og harmonisk". I motsetning til 6-åringen, som visstnok kan gå gjennom en skikkelig livskrise.

Vi har visst ikke helt standard unger. Eldstemann, som nå er 7- år, har ikke hatt noen kriser de siste årene. Med unntak av litt testing av grenser i 5-års alderen, har han vært en harmonisk gutt i alle år.

Husets 5-åring derimot må ha kommet i denne 6-års krisen veldig tidlig. I alle fall for et halvt år siden. Og det har bare blitt verre og verre. Verden kan rase sammen for hver en liten bagatell, og grenser testes hele tiden. Jeg prøver å møte det med tålmodighet og masse kjærlighet, men også faste grenser og klare konsekvenser. Men gud så frustrert man kan bli til tider! Og så vondt som det kan gjøre i mammahjertet når man ser hvordan han sliter med følelsene sine. Jeg ser at han også har blitt usikker ovenfor vennene sine, redd for at de ikke vil leke med han. Det er visst ikke uvanlig i den alderen ser jeg på Familieverden, men det får han til å trekke seg vekk, han bli såret av alt og ingenting. Han tør nesten ikke være sammen med venner, for ikke å snakke om å bli kjent med nye. Det gjør vondt å se. Han har jo egentlig mange gode venner, han er godt likt og en populær lekekamerat. Men nå har han blitt så usikker.

Jeg må innrømme at jeg syns dette er vanskelig. Og vondt. Vondt å se at han har det vondt. Så nå sømfarer jeg nettet og bøker etter tips. Jeg var ikke forberedt på dette. Ingen har advart meg om at denne alderen kan være så vanskelig. 2- års trassen er man forberedt på. Da kan man takle det. Mulig det bare er jeg som har gått glipp av noe her? Dette kunne godt vært tema på 5-års kontrollen på helsestasjonen. Men det er kanskje litt tidlig da. Jeg nevnte det litt for helsesøster, men vi har mest tenkt at de små episodene vi hadde hatt til da kom av at det ikke er så lett å være det midterste barnet alltid. At det var noe han gjorde for å få oppmerksomhet. Men i det siste har vi skjønt at det må være noe mer. Selv om det helt klart ikke er lett å være den i midten heller, med en storebror som har begynt på skole og fotball, som lærer masse nytt, trenger hjelp med lekser og skal på treninger. Og med en lillebror på to år som naturlig nok også krever mye av vår oppmerksomhet. Men vi passer på gi HAN mye oppmerksomhet og tid også. Så jeg får meg ikke til å tro at det er hele årsaken. Jeg finner i det heletatt ikke noen forklaring på dette, utover den 6-års krisa da.

Nå er det et år igjen til skolestart. Jeg håper virkelig vi får hjulpet han gjennom dette før den tid. Ellers er jeg redd det blir en tøff skolestart. Heldigvis har vi god dialog med barnehagen, som også ser utfordringene. Sammen prøver vi å hjelpe.

Det er ikke bare lett å være mamma nei.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hyggeligkaos

hyggeligkaos

35, Tønsberg

Mitt navn er Kirsten, jeg er 35 år, oppvokst i Nord-Østerdalen men nå bosatt i Tønsberg. Jeg er gift, og har 3 herlige sønner født i 2005, 2007 og 2010. Mine interesser er familien, hus og hjem, strikking, baking og mye annet. Hverdagen i en familie på 5 er hektisk. Og til tider kaotisk. Men det er et hyggelig kaos som jeg ikke ville vært foruten!

Kategorier

Arkiv

hits